|
Det var engang tre
bukker som skulle gå til seters og gjøre seg fete, og alle
tre så hette de Bukken Bruse. På veien var det en bro over
en foss, som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt
troll, med øyne som tinntallerkener, og nese så lang som
et riveskaft.
Først så
kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp
trapp, sa det i broen.
"Hvem er det
som tripper på mi bru?" skrek trollet.
"Å, det
er den minste Bukken Bruse; jeg skal til seters og gjøre meg fet,"
sa bukken, den var så fin i målet.
"Nå kommer
jeg og tar deg," sa trollet.
"Å nei,
ta ikke meg, for jeg er så liten jeg; bi bare litt, så kommer
den mellomste Bukken Bruse, han er mye større."
"Ja nok,"
sa trollet.
Om en liten stund
så kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen.
Tripp trapp, tripp
trapp, tripp trapp, sa det i broen.
"Hvem er det
som tripper på mi bru?" skrek trollet.
"Å, det
er den mellomste Bukken Bruse, som skal til seters og gjøre seg
fet," sa bukken; den var ikke fin i målet, den.
"Nå kommer
jeg og tar deg," sa trollet.
"Å nei,
ta ikke meg, men bi litt, så kommer den store Bukken Bruse, han
er mye, mye større."
"Ja nok da,"
sa trollet.
Rett som det var,
så kom den store Bukken Bruse.
Tripp trapp, tripp
trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både
knaket og braket under den!
"Hvem er det
som tramper på mi bru?" skrek trollet.
"Det er den store
Bukken Bruse," sa bukken, den var så grov i målet.
"Nå kommer
jeg og tar deg," skrek trollet.
"Ja, kom du!
Jeg har to spjut, med dem skal jeg stinge dine øyne ut! Jeg har
to store kampestene, med dem skal jeg knuse både marg og bene!"
sa bukken. Og
så røk den på trollet og stakk ut øynene på
ham, slo sund både marg og ben, og stanget ham utfor fossen; og
så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så
fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet
gått av dem, så er de det ennå.
Og snipp snapp snute,
her er det eventyret ute.
|
