|
Det var engang en
konge som hadde en datter, og hun var så slem til å lyve at
ingen kunne være verre. Så satte han ut at den som kunne lyve
slik at han fikk henne til å løgste seg, skulle få
både henne og halve kongeriket. Det var mange som prøvde
på det, for alle ville gjerne ha prinsessen og halve riket, men
ille gikk det dem alle sammen.
Så var det tre
brødre som også skulle avsted og prøve lykken. De
to eldste la da av gårde først, men det gikk ikke bedre med
dem enn med alle de andre. Så skulle Askeladden i veien, og han
traff prinsessen i fjøset.
"God dag,"
sa han, "og takk for sist!"
"God dag,"
sa hun, "og selv takk for sist! Dere har ikke så stort fjøs
dere som vi likevel," sa hun; "for når det står
en gjæter i hver sin ende og blåser på bukkehorn, så
kan de ikke høre hverandre."
"Å jo da,"
sa Askeladden, "vårt er mye større; for når ei
ku tar kalv i den ene enden av det, så bær hu ikke før
hu kommer i den andre."
"Ja så,"
sa prinsessen. "Ja, men dere har ikke så stor okse der likevel
som vi; der ser du den! Når det sitter en på hvert horn, så
kan de ikke nå hverandre med en målestang."
"Pytt!"
sa Askeladden, "vi har en okse så stor, at når det sitter
en på hvert horn og blåser i lur, så hører de
ikke hverandre."
"Ja så,"
sa prinsessen. "Men dere har ikke så mye melk, dere likevel
som vi," sa hun; "for vi melker melk i store embærer og
bærer inn og slår i store gryter og yster store oster."
"Å, vi
melker i store kar og kjører inn og slår i store bryggepanner
og yster oster så store som hus, og så har vi en elgsblakk
merr til å tråkke osten i hop; men en gang så føllet
den i osten, og da vi hadde ett på osten i sju år, traff vi
på en elgsblakk hest. Den skulle jeg kjøre i kverna med en
gang, så røk ryggen av på den; men jeg visste råd
for det, jeg tok en granbusk og satte i den til rygg, og annen rygg hadde
den ikke siden, så lenge vi hadde den. Men den grana vokste og ble
så stor at jeg kløv til himmels opp gjennom den, og da jeg
kom dit, satt jomfru Maria og spant bustreip av grynsodd. Rett som det
var, så røk grana av, og jeg kunne ikke komme ned igjen;
men jomfru Maria rente meg ned i et av reipene, og så kom jeg ned
i et revehi; og der satt mor mi og far din og lappet sko, og rett som
det var, så slo mor mi til far din så skurven føk av
'n."
"Det løgst
du!" sa prinsessen, "far min har aldri vært skurvet her
i verden."
|
